Lenge har jeg ønsket å teste ut Tomahawk, også kjent som en øks. Dette er vel noe av det mest maskuline kjøttstykke du kan få tak i… Her snakker vi om et skikkelig kjøttstykke (Entrecoté), på et massivt bein! Skikkelig fryd for øyet.
Tidligere har jeg fått tak i en mini-utgave av dette stykket, men når COOP OBS! byr på «the real deal», da er det bare å kline til! To stykker ble kjøpt inn, og jeg gledet meg som en unge til å fyre opp grillen og gyve løs på disse.
Kjenner at jeg får vann i munnen igjen, bare fra å skrive om Tomahawk!
Først lot jeg kjøttet ligge fremme en time i romtemperatur, dekket med salt. Saltet er med på å bryte ned kjøttet og gjør det mørt og saftig. Saltet ble børstet av før det ble slengt på grillen. Ved å la kjøttet ligge i romtemperatur, gjør dette at kjernetemperaturen stiger. Selv om jeg var klar over det, gav det meg en liten a-ha opplevelse…
Etter å ha kost seg i romtemperatur en times tid, har så klart kjøttet også endret på sin kjernetemperatur, da de skulle på grillen, lå de ca på 20 grader. Det i seg selv, har ikke så alt for mye å si, men…
Jeg legger kjøttet på indirekte varme, her er det ikke tatt hensyn til low and slow, siden dette er en Entrecoté, så det er ganske varmt selv på indirekte varme, noe som trengs for å bryte ned fettet og sørge for at kjøttet blir saftig. Dette gjør at kjernetemperaturen stiger kjapt… Det var på tide å kjøre reverse sear, for å få på plass karamelliseringen (Mailard), for man vil jo gjerne ha en deilig stekeskorpe…
En liten brain fart der altså… For dette visste jeg jo egentlig… Vel vel… Kjernetemperaturen steg fort, og det begynte å nærme seg tid for å pakke inn disse øksene (50 grader). Nok en erfaringen herfra er at det er lurt å la kjøttet hvile, før man slenger det på direkte varme; Temperaturen blir høy på utsiden, og vil påvirke kjernetemperaturen ved innpakking. Etter å ha latt kjøttet hvile til 62 grader, var det på tide å vise frem kjøttet, før det ble skjært opp…
Det var på tide å la gjestene få se hva de snart skulle gafle innpå. Og på likhet med meg, så var de klare for å gyve løs på disse kjøttstykkene…
Selv om tomahawken var helten i dette måltidet, så er det jo som mange superhelter, de har sine sidekicks… Og denne superhelten hadde kremet mais, som sin!
Før jeg legger kjøttet på grillen, så fyller jeg en aluminiumsbakk med kremfløte, krydrer med røkt paprika-krydder, salt og pepper. Dette får stå på grillen og godgjøre seg. Så legger jeg maiskolbene på grillen, får å litt grillmerker. Mens blandingen koker og godgjør seg, har jeg oppi revet mozarella, for å ytterligere skape kremethet. Når dette har godgjort seg og det nærmer seg servering, skjærer jeg maisen av kolben, har det oppi «kremen», før jeg blander maiskorna inn med en potetpresser.
Nesten gang, skal jeg også ha oppi litt chili…
Da er det bare å skjære opp og gyve løs på festmåltidet
